I dette blogginnlegget skal jeg skrive om det som var mest interessant fra forelesningen i Digital Markedsføring. Det jeg skal skrive om er Byråkratiet i organisasjonen, hva det gjør og om endringer i byråkratiet.
Max Weber var en Tysk professor og var en sosiolog, han ble født i 1864 og døde i 1920. Han blir sett på som en av grunnleggerne av moderne sosiologi, og Max Weber var og er et viktig navn med tanke på Byråkrati og makt. Byråkratiet er Max Weber sin måte å forme den beste organisasjonen på.
Byråkrati er en måte å administrere en organisasjon, så det kan være en styreform. Max Weber sin levetid var midt i den andre industrielle revolusjonen, og det var da høyspent elektrisitet ble brukt som energikilde i samfunnet og industrien. Når det blir en mye større intensivitet i produksjonen og flere ansatte så har den gamle organisasjonsformen der sjefsroller gikk til familier og videre generasjoner, så det var ikke alltid de var egnet til den rollen. Samtidig var det en høy andel av korrupsjon i organisasjonene på dette tidspunktet. Byråkratiet er likt et hierarki, der sjefene er øverst som kontrollerte de som var under. Det var også viktig at folk hadde fast stilling slik de visste hva de skulle gjøre, for eksempel deles inn i avdelinger der de har en sjef de forholder seg til. De som ble ansatt i den avdelingen måtte være kvalifiserte til å være i den avdelingen, da måtte de ha erfaring eller utdanning innenfor dette. De som blir ansatt i et byråkrati kommer under flere lover og regler og har et ansvar for å følge disse. Og da vil det automatisk bygges opp en kultur og da blir det dannet flere normer som folk lærer seg å forholde seg til. Dette vil gjøre slik at de som er ansatt i byråkratiet ville klare å fatte beslutninger og jobbe mer selvstendig fordi det var fagfolk som jobbet på de forskjellige avdelingene.
Kan et Byråkrati være negativt? Mennesker er ikke rasjonelle, og man gjør som regel det som er best for seg selv. Det som er negativt med dette er at de ansatte prioriterer seg selv ovenfor organisasjonen, og de kan da følge sin egen agenda. Det som må gjøres når folk kjører egne løp er å få frem at man jobber for samme sak og man har like mål og visjoner. Det må da ta i bruk kulturen innad i byråkratiet. Et godt eksempel på dette er militæret, der har personell lyst å stige i gradene, men de er også så disiplinert at man har tillit til hverandre. Kulturen spiller også en stor rolle, det er da viktig at de som er sjefer gjør en god innsats for å få et bra samhold og like mål. I militæret er mange av de ansatte bevisst på at de ofrer veldig mye og flere har ofret livet sitt for å nå målet til det norske forsvaret som er å holde Norge trygt.
Konklusjonen
Byråkratiet har blitt brukt i organisasjoner over hele verden i omtrent 100 år, om ikke mer. Selv om teknologien endrer seg så betyr ikke det at man må endre måten å organisere arbeid på behøver å endre seg. Når man tenker en byråkratisk organisasjon så er den veldig hierarkisk, og det er en mekanisk organisasjonsstruktur. En slik struktur bruker lang tid på å kommunisere mellom alle leddene i organisasjonen og ting kan ta tid med å få godkjenning fra høyere hold. Noe som kanskje ikke vil erstatte byråkratiet, men vil påvirke det i større grad er plattformer. Plattformer er for eksempel Google, Facebook og lignende. Det er noe som ikke kan erstatte industrien, men det kan forandre måten salget foregår på, og delegering av arbeid og planlegging kan foregå mye mer digitalt.