Foodora`s digitale plattform

Blogginnleggene jeg har skrevet har handlet stort sett om teknologi. Dette innlegget handler om digitale plattformer. Digital plattform er en forretningsmodell som skaper verdi med å tilrettelegge transaksjoner mellom forbrukere og leverandører (estudie.no). I dette innlegget vil jeg snakke om Foodora.

Foodora

Foodora ble etablert i Norge i 2015, og er et datterselskap av Delivery Hero som har hovedkontoret i Berlin. Foodora er en hjemmeleveringstjeneste som leverer mat hjem på døren i de største byene i Norge. Foodora er veldig kjent for å ha syklister som bringer maten. For å bruke appen Foodora så må det være restauranter som har lagt inn menyen sin og må være verifiserte av Foodora. Når restauranten er lagt inn i appen så kan konsumere benytte seg av appen eller nettsiden foodora.no til å bestille hjemme levering fra den restauranten man vil i nærheten.

Aktørene

Brukerne av tjenesten er de som vil ha restaurantmat hjem på døren kjapt og enkelt på en bærekraftig måte. Foodora har samlet mange restauranter på appen, som er noe som gjør det verdifullt for brukerne. Den første restauranten var Mucho Mas på Grünerløkka, Foodora har mer enn 1000 restauranter som er leverandører og de er blant annet Burger King, EL Camino, Døgnvill, og mange flere.

Bilde fra unsplash.com

Brukernes transaksjonskostnader

Transaksjonskostnad er ressurser man bruker for å få de rimeligste og beste produktene. Transaksjonskostnad består av seks forskjellige steg. (Krokan, 2013)

Søkekostnad er en kostnad som handler om å skaffe informasjon om produktet. Foodora har samlet nesten alle restaurantene man har i nærheten på en app og nettside som man kan se menyer og alt man trenger for å kunne bestille maten, istedenfor å måtte gå rundt og lete etter restauranter og finne ut hva man skal kjøpe.

Informasjonskostnad er tid og ressurser man bruker på å finne ut mer om produktene. Foodora har prisen på produktet lett synlig og viser for eksempel allergener og advarsel tilfelle maten er sterk eller lignende.

Forhandlingskostnad er når man skal betale så kan det bli forhandlet om prisen eller når man skal få varene levert. Som nevnt forrige steg så er prisen lett synlig, og prisen på frakt viser når man faktisk skal betale. Kundene kan bestemme når man skal få maten levert, men man kan ikke forhandle om pris.

Beslutningskostnad er når man tar det endelige valget basert på de alternativene som har blitt presentert (Krokan, 2013). Det som er viktig er at det gjøres enklest mulig for kunden å benytte seg av Foodora. Appen og nettsiden er lett å bruke, man finner alt man trenger av informasjon osv.

Evalueringskostnad skjer etter man har fått varen og da evaluerer man kjøpet og sjekker om man har fått alt man har bestilt, med kvittering og lignende.

Tvangskostnad er når kjøpsprosessen starter på nytt, når for eksempel kunde og leverandør kommer i en uenighet (Krokan, 2013). Når man kjøper fra Foodora så vet man hvilken restaurant man har bestilt fra. Foodora har en hyperlink på siden sin når man bestiller som står «restaurantinformasjon». Der står det adresse åpningstider og annen informasjon slik man kan kontakte de.

Konklusjon

Foodora har holdt på i nesten 6 år i Norge og er etablert i store deler av landet. En slik forretningsmodell som Foodora har er relativt enkelt å kopiere så man må ha måter å differensiere seg på. Wolt har blant annet kommet til Norge som er syklister med hjemme levering, og Uber eats er noe som har tatt av i Amerika, som kan kanskje komme til Norge i løpet av årene.

Kilde:

Foodora.no

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo, Cappelen Damm Akademisk

Leave a Reply

Your email address will not be published.