Dette blogginnlegget kommer til å handle om hvordan bli en mer bærekraftig bedrift, og grønn vekst. FN sin definisjon på bærekraftig utvikling er «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.». FN har 17 bærekraftsmål som er en felles arbeidsplan for å kunne utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringer innen 2030. Bærekraft har blitt mer og mer populært den siste tiden med hjelp av både sosiale medier, kjente personer som kjemper for bærekraft, og naturkatastrofer som rammer dyr, personer og verden.
Grønn og grå vekst
For at bedrifter skal bli mer bærekraftige og skal hjelpe til for å nå FN sine bærekraftsmål er det viktig å ha motivasjon for å kunne klare det. Tidligere på 1900-tallet så var bedrifter mindre opptatt av bærekraft, og det var mye lettere å sløse med ressurser som ødelegger miljøet. Dette var vanlig i spesielt industribransjen, men også forståelig med tanke på oppbygging av land, økonomi og for befolkning for eksempel på grunn av 2 verdenskriger og den kalde krigen. Da er det veldig lett å ikke tenke på bærekraft, men økonomien i høyt fokus. Dette vil man si er «Grå vekst». Men slik det er i dag så kan man heller tenke at istedenfor å ha en økonomi som ødelegger jorden, må man ha en økonomi som vokser i sammenheng med bærekraftig utvikling. Definisjonen på grønn vekst er ifølge Per Espen Stoknes «Økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning». For å få en grønn vekst må man da kombinere med å konstant jobbe med å redusere utslipp og redusere ressurstak fra naturen samtidig som at Bruttonasjonalprodukt øker.
Grønnvasking kan være et problem nå og i fremtiden. Det kan være en trussel for grønn vekst, og det kan gi et feil bilde på virksomheten. Grønnvasking går ut på at bedrifter vil stå frem som å være så bærekraftige som mulig, men at de ikke er så grønne som det viser seg. Det er flere grunner til at man vil bli sett på som en grønn virksomhet. En grønn virksomhet vil tjene på at merkevaren er styrket på grunn av for eksempel mindre avfall, mindre bruk av plast, resirkulerer mye og lignende. Men om virksomheten i bunn og grunn ikke er like god som det de fremstår vil det være grønnvasking. Det som kan være en trussel for FNs bærekraftsmål og håpet om landets grønne vekst er nettopp dette. Grønnvasking kan være både planlagt og ikke planlagt, men det kan være ulovlig. Grunnen grønnvasking er en trussel for grønn vekst er at man vil tro at man kan nå bærekraftsmål, men dataen og informasjonen man får fra virksomheten er feil kan det bli helt annet resultat enn forventet og det kan slå tilbake veldig sterkt med at FNs bærekraftsmål ikke blir nådd og det fortsetter å forurense verden.
Virksomheter kommer til å bli grønnere
Som nevnt tidligere i bloggen så trenger en virksomhet motivasjon til å kunne gå over til å bli grønn. Nå i nyere tider har vi sett at virksomheter som er mer bærekraftig kan ha veldig høy lønnsomhet. Da kan man se på bedrifter som Tesla, Posten, Finn.no og flere. Man kan se på bedrifter som er bærekraftige på BI sitt bærekraftsbarometer. Dette barometeret blir styrt av kundene, og da kan grønnvasking være noe å tenke over. Men dette kan bli brukt til å se hvordan andre bedrifter blir sett på i henhold til bærekraft.
Det finnes også en modell for å gjøre virksomheten mer bærekraftig og det er 6-trinnstrappa. Den brukes til å analysere virksomheten for å se hvor bedriften gjør det bra og hvor den gjør det dårlig.
Utvendig: Dette er tiltak som er synlig for omgivelsene, det kan være at man donerer 5% av overskuddet til en organisasjon som jobber med å gjøre ting mer bærekraftig. Dette er en form for posisjonering og man kommuniserer da med sine kunder og andre omgivelser at det er en grønn bedrift.
Husrengjøring: Her går man gjennom bedriften og rengjører. Det kan være å minimere avfall, gjøre logistikken grønnere og resirkulering.
Leverandører: Det vil være å sette krav til sine leverandører og bruke innkjøpsmakten. Sette krav om grønne produkter som kjøpes og kjøpe mindre og heller bedre produkter som varer lengre.
Driftsomlegging: Her burde man prøve å erstatte ressurser og tenke mer digitalt og utnytte kunstig intelligens.
Produktportefølje: Her skal man prøve å få et grønnere produkt, og designe produktet på nytt og gjøre det mer grønnere. Kutte ut giftige materialer og maksimere fornybare materialer.
Forretningsmodeller: I dette steget kan man legge om forretningsmodellen, og erstatte produkter med tjeneste. For eksempel å selge kommunikasjon istedenfor mobiltelefoner. Istedenfor å gi en ny telefon til en som har ødelagt den så kan man reparere istedenfor.
Bruker man en slik analyse kan man se svakheter og fordeler og bygge om måter i virksomheten og gjøre den mer bærekraftig.
Kilde:
Apeland.no
Lesedato 15.03.21: https://www.apeland.no/gar-grensen-lovlig-markedsforing-ulovlig-gronnvasking/
FN.no
Lesedato 15.03.21: https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
Lesedato 15.03.21: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
Per Espen Stoknes
Lesedato 15.03.21: https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2016/06/gronn-vekst-eller-gront-vas/
Youtube.com
Lesedato 10.02.21: https://youtu.be/xqt3GxMccmE?t=3