Bærekraftig forretningsmodell

Dette er det tredje og siste blogginnlegget i denne delen av kurset. Dette innlegget Skal handle om Hvordan man Skal ha en bærekraftig forretningsmodell og hvordan bedrifter kan utnytte bærekraftig metoder å tjene penger på. Når man tenker på bærekraftige produkter så kan det virke at det er mye dyrere enn andre ting. Da kan man se på Tesla, en helelektrisk bil som blir sett på som litt dyrere enn gjennomsnittlige elbiler. Men Tesla tilbyr en bil som går på elektrisitet som er 98% fornybar energi her i Norge. Dette er noe spesielt den yngre generasjonen liker med tanke på miljøet, og det gir en høyere verdi enn andre biler. Samtidig som det er bærekraftig kan man få en bil som kjører med elektrisitet som er billigere enn diesel og bensin, så når man kjøper elektrisk bil gir avslag på avgifter.

Forretningsmodell

En forretningsmodell er en plan for å kunne gi kunder verdi, og en måte man kan tjene penger på det. En forretningsmodell har fire hoveddeler.

Markedssegment: Når det gjelder markedssegment skal man ha et marked som man retter seg mot, og virksomheten må finne behov i nye segmenter. Her må man analysere behov til kunder, og sjekke om det er forandringer om hvordan kunder tenker om produktet.

Verdiløftet: Handler om å gjøre eget produkt unikt og skille seg fra konkurrenter. Da vil forbrukere lettere velge produktet istedenfor å velge konkurrenters produkt. Man trenger ikke lage noe nytt, men man burde gjøre forbedringer. Slik som Tesla gjorde med sine biler når de laget batteri som ga mer krefter og lengre rekkevidde. Det kan være smart å bruke penger på innovasjon og utvikling for å få et godt verdiløfte.  

Leveringsverdi: når man har hatt et verdiløfte så må man ha en måte å levere denne verdien på. Leveringsverdi er ressurser, aktiviteter, prosesser og samarbeidspartnere som trengs for att virksomheten skal utføre verdiløftet. For å få en god leveranseverdi må man danne nye verdiskapende leveransemodeller. Dette gjør man med å kunne tilby finansiering, få kundene til å betale på enklere måte og lignende.

Verdifangst: Her skal man finne måter man tjener penger på. Fange opp verdien. Blant annet hvordan man tar betalt. Abonnement, enkeltbetalinger og lignende. Man kan også se her på andre måter å tjene penger på, man kan tenke tilleggsverdi. Tilleggsverdi vil si at om man for eksempel kjøper en bil får man med ekstra dekk på kjøpet.  

Den forretningsmodellen består da av de fire hovedelementer som vil gi en god forklaring på hvordan man kan tjene penger og gi en god verdi til kunden. En slik forretningsmodell kan være hele virksomheten, men det kan også være en del av virksomheten. Men skal det være et delkonsept så må man tenke på hvordan det kan påvirke resten av virksomheten med tanke på merkevaren. (Magma.no)

Foto: Riccardo Annadale

Når det lønner seg med bærekraft

I en artikkel fra Dagens Næringsliv (HYPERLINK https://www.dn.no/naringsliv/unilever/paul-polman/klima/unilever-sjefen-bli-gronn-eller-do-ut-som-dinosauren/1-1-5632699) er Paul Polman, sjefen av Unilever som er en dagligvarebedrift. Han tok et valg med å slutte å jage kortsiktig profitt og valgte å tenke mer bærekraft, og bli en mer grønnere bedrift. Han kommenterer med «hvem vil investere i et selskap som jukser med utslipp eller serverer hestekjøtt istedenfor biff?».

Vi har kommet i en ny tid med sosiale medier, ny avansert teknologi og fra en verden preget av storindustri drevet av fortjeneste. Nå har dagens generasjon lagt merke til hvor mye dette forurenser. Miljø og bærekraft er noe som står oss nærmere enn før i tiden. Dette vil påvirke bedrifter som ikke endrer seg i nærmere fremtid. Det er derfor svært viktig at ledere har innsikt nok til å kunne forstå at bærekraftsmål leder til grønn vekst.

Om en virksomhet skal være lønnsom av å være bærekraftig må den enten få høyere inntekt eller få lavere kostnad. Det kan blant annet være at produkter vil koste mer, eller at produksjonskostnaden går ned. For å gå litt nærmere på å få ned produksjonskostnaden så er moderne teknologi et godt verktøy. Man kan da erstatte arbeidskraft med maskiner som gjør jobben bedre og raskere, slik de som gjorde jobben før kan få tid til å gjøre andre ting. Dette vil øke effektiviteten og dette kan være en faktor som gir kunder en større verdi.

Lønnsomheten for bedrifter er en stor faktor som kan være en hinder for å bli klimapositiv. Men det er ikke alltid det skal være alt for dyrt å bli mer bærekraftig. Mindre tiltak som resirkulering, opplæring innen HMS av ansatte, redusere matsvinn, gjør transport og logistikk på en bedre måte og lignende. Tiltakene som ble ramset opp her er veldig billig for en bedrift å gjøre, og det er en god start for å bli klimapositive.

Når en bedrift blir mer bærekraftig så betyr det heller ikke at man går glipp av fortjeneste, men man kan få flere fordeler. En bedrift som blir sett på som grønn vil ha en høyere tillit fra kunder og ha et bedre omdømme. En bedrift som har tatt i bruk bærekraftige metoder som er nevnt tidligere i teksten vil få en reduksjon av innsatsfaktorer som råvarer, arbeidskraft og tid. Virksomheten vil også ta mindre risiko når den er bærekraftig på grunn av blant annet lojale kunder. For å kunne se om disse bærekraft tiltakene fungerer på en god måte kan man se på reaksjoner i sosiale medier og innhente informasjon fra spørreundersøkelser.

Kilde:

Regjeringen.no
Lesedato 16.03.21: https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/fornybar-energiproduksjon-i-norge/id2343462/

NRK.no
Lesedato 16.03.21: https://www.nrk.no/norge/elbileiere-slipper-skatter-og-avgifter-verdt-milliarder-i-aret_-_-vet-ikke-om-det-er-bra-for-norge-1.14779897

Dagens Næringsliv
Lesedato 16.03.21: https://www.dn.no/naringsliv/unilever/paul-polman/klima/unilever-sjefen-bli-gronn-eller-do-ut-som-dinosauren/1-1-5632699

Leave a Reply

Your email address will not be published.